|
KAlSi3O8 - monoklin - hardhet 6 - Landsverk I gruve, Mineralsti, Evje -
Landsverk I gruve er blant de mineralrikeste pegmatitter i Europa. Hvert år finner hver av de tusenvis av besøkende krystaller av kvarts, pyritt, fluoritt eller småbiter amazonitt Det som gjør Landsverk I unikt er de uttalige druserom, ofte med store mengde krystaller. De største kvarts-krystaller kan bli nesten en halv meter lang og veie mange kilo. I de drusene ble det dannet mange generasjoner med krystaller, en prosess som strekte seg ut fra de allerstørste til de allerminste krystaller, noen ikke større enn en brukdel av en millimeter. Dannelses historie av Landsverk I pegmatitt er komplisert, men grov sett kan man skille mellom fem seperate stadia med hver sin særegenskaper. I utgangspunkt må man forestille seg en lomme eller sprekk i grunnfjellet som inneholder en stor mengde magma (smeltet stein), ofte med store mengde gasser og væsker under høy trykk. 1) Som første fase blir det dannet en sone av relativ finkornet kvarts og feltspat i direktes kontakt med selve grunnfjellet, ofte med en vakkert grafisk mønster som blir kalt "skriftgranitt". 2) I selve hovedfase blir det dannet kjempestore krystaller av kvarts, feltspat og glimmer. Denne fase blir kalt den "magmatiske fase" og er felles for alle pegmatitter i Evje og Iveland. Det har blitt funnet krystaller av feltspat som veide ca. 200 tonn. 3) Deretter følgte det en fase som er unikt for Landsverk I. På grunn av tektoniske krefter oppsto det store sprekker i selve pegmatitten og mange større og mindre fragmenter av feltspat, kvarts og grunnfjellet ble dannet. Mellom disse fragmentene var det masse rom for varme gasser og væsker å trenge dypt inn i pegmatitten, og etter som disse kjølte ned ble det dannet særlig kvarts, feltspat, kloritt, stilpnomelan og kalsitt som limte de fragmentene sammen igjen. De sonene som ble dannet i dette prosess kaller vi "breksje-soner". Noen av de grunnfjellsfragmente (amfibolitt) ble angripet av de varme gasser/væsker og ble delvis omdannet til epidot, noe som er lett gjennkjennelig pga sin sterk grønne farge. 4) Landsverk I pegmatitten inneholdete større mengder gasser og væsker, som skillete seg ut i løpet av den magmatiske fase. Disse samlete seg i mindre lommer eller soner rund kjernesonen med mega-krystaller av feltspat og kvarts. Varmen av de gasser og væsker delvis omvandlete den opprinnelig feltspat og flott grøn amasonitt ble dannet. Selve gasser/væsker dannete soner av en spesiell type albitt-feltspat, "cleavelanditt", som befinner seg heller mot mot utkanten av pegmatitten. Cleavelanditt er en grov-krystallinsk type albitt, som danner masser av tett sammenvokste plateformete krystaller som er veldig sprød, ikke sjeldent med en lys blå farge. 5) I en siste fase angrep de resterende varme væsker bl.a. amasonitten, som derfor ble brun i farge. Videre ble det dannet druseromsrike soner med orthoklas i en spesiell variatet som blir kalt "adular". I tillegg finnes det mange andre mineraler i disse soner, som f.e. pyritt, fluoritt, kloritt, stilpnomelan, stilbitt m.m. På bildet vises det en typisk hulrom i slike soner med masse små krystaller som er ikke større enn 1 mm. Til venstre og høyre av druserom finnes det en svampliknendes blanding av kloritt og adular. Slike hulrom er ikke sjeldent i Landsverk I, både på tippene utenfor og inn i selve gruve. Fargen kan være forårsaket av innesluttninger av fin fordelt hematitt. |
